Historie

Karate

Karate er sammensatt av to ord:

KARA

som betyr tom

TE

som betyr hånd.

Opprinnelsen av karate er noe uklar, men mye tyder på at den oppstod i India. En buddistmunk ved navn Darauma, som levde omkring år 500 f.kr. innførte Zen-buddhismen i Kina og underviste kinesiske munker i meditasjon (Zen) og Kempo (Kung-Fu og Kinesisk boksing).

Grunnen til at munkene lærte seg selvforsvar kan være flere, men det fortelles at landeveisrøverne mente munkene var et lett bytte og overfalt dem på deres vandringer. Flere typer selvforsvar ble utviklet i klostrene og teknikkene er opp igjennom årenen blitt forbedret og satt i system.

Dette er i korte trekk bakgrunnen for den mest effektive selvforsvarskunsten som finnes: KARATE.

Gichin Funakoshi innførte karate til Japan i 1920 årene og fremstående utøvere dannet sitt eget system, eller ryu (stilart).

Denne kampsporten fikk en rivende utvikling i Japan og senere ble karaten spredt over hele verden. Til Norge kom den i slutten av 1960 årene og fikk en sterk utbredelse allerede utover 1970 årene.